ATVs historie

Begynnelsen

Alternativ til Vold (ATV) ble startet i Oslo i 1987 som det første europeiske behandlingstilbudet til menn som utøver vold mot sin samlivspartner. Initiativtakere var kriminolog Kristin Skjørten, mannsaktivist Christian Magnus Falsen, psykiater/overlege Sigmund Karterud og psykiater/overlege Thor Kristian Island. De utformet prosjektsøknaden som førte til at staten ved det daværende Sosialdepartementet gikk inn med prosjektfinansiering. Psykologene Per A Nørbech og Per Isdal ble ansatt som igangsettere og ledere for virksomheten. Staben ble utvidet med psykolog Marius Råkil noen år etter. Frem til januar 1992 var ATV definert som et forsøksprosjekt med midler fra Barne- og Familiedepartementet og Oslo kommune.

Nye målgrupper

ATV ble etablert som ideell stiftelse i 1994. Samme år mottok ATV sine første kvinnelige utøvere av vold i nære relasjoner. Neste målgruppe for behandlingen ved ATV var ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer. Fra 1998 møtte ATV ungdommene gjennom et prosjektsamarbeid med Bærum kommune, og ved ATV Drammen etter at kontoret startet opp i 1996 som ATVs første distriktskontor. Tilbudet til ungdommer i Oslo kom i gang i 1999. Samme år tok også ATV imot de første klientene som hadde vært utsatt for vold av sin partner, i all hovedsak kvinner. Dette skjedde gjennom det som da ble kalt Partnertjenesten, et prosjekt med ekstern finansiering fra Extrastiftelsen. ATV har gjennom mesteparten av tiden fr
em til årtusenskiftet også hatt et samarbeid med Tyrilistiftelsen, der ATV har fungert som et poliklinisk behandlingstilbud til de mange av Tyrilis elever som har voldserfaringer i tillegg til rusproblemer.Økonomi
Økonomisk sett var perioden fra begynnelsen og frem til årtusenskiftet preget av svært uforutsigbare rammer.

Prosjekter som verktøy for å fremme fagutvikling

Prosjekt Partnertjenesten ble starten på ATVs arbeid med kunnskapsutvikling gjennom eksternt finansierte prosjekter der hovedmålet var å utvikle ny metodikk knyttet til nye klientgrupper (f. eks. klienter med etnisk minoritetsbakgrunn) eller spesifikke fokusområder for behandlingsarbeidet (f. eks. fokus på foreldreskap som en integrert del av arbeidet med klientens voldsproblem). Kunnskapsutvikling gjennom prosjektarbeid er en arbeidsform som ATV har brukt mye helt frem til i dag.

På begynnelsen av 2000-tallet begynner et arbeid med å få muligheten til også å forstå hva vold i familien gjør med barna som lever med vold hjemme. Det første lille pilotprosjektet der ATV tar imot voldsutsatte barn til samtaler ble finansiert av Norske kvinners Sanitetsforening. Fra 2004 igangsettes «Barneprosjektet» i ATV som blir et samarbeidsprosjekt med Senter for krisepsykologi i Bergen, og som finansieres av staten ved Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Prosjektet fikk til slutt en prosjektperiode på seks år, og ble avsluttet i 2010.

Organisasjonen vokser

Fra årtusenskiftet begynner ATV å vokse rent geografisk. ATV Telemark etableres i 2000. ATV Vestfold og ATV Asker og Bærum blir begge etablert i 2005. Med den rød-grønne regjeringens ambisjoner om å bygge ut et landsdekkende behandlingstilbud får ATV rammer til å vokse ytterligere. Behandlingstilbudene i Stavanger, Bergen, Kristiansand, Arendal og Tromsø etableres i denne perioden. ATV-tilbudet på Nedre Romerike planlegges under de rød-grønnes regjeringstid, men åpnes av statssekretæren i BLD etter Regjeringsskiftet i 2013. ATV har ved inngangen til 2017 11 veletablerte kontorer i Norge.

Forskning

Gjennom nasjonale helsemyndigheters etablering av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble det lagt til rette for muligheten til å igangsette forskning på ATVs behandlingsvirksomhet. Psykolog Ingunn Rangul Askeland ble i 2015 den første ansatte i ATV med doktorgrad.

ATV som samfunnsstemme og nasjonal / internasjonal kunnskapsformidler

Hele veien har det vært stor etterspørsel etter kurs-, foredrag- og veiledningsoppdrag fra ATV.
Som en del av ATVs rolle som samfunnsaktør har organisasjonen alltid hatt et ønske og en vilje til å delta i utvalg og komiteer.